For å forstå hvorfor larvikitten har sitt karakteristiske fargespill og sine unike egenskaper, må vi se nærmere på hvordan den ble til. I denne teksten gir vi en grundig gjennomgang av larvikittens geologiske opprinnelse, dens særegne mineralstruktur, og historien bak dens betydning som Norges nasjonalbergart og en høyt verdsatt naturstein.

Larvikitt er en eksklusiv bergart som har fått sitt navn fra Larvik i Vestfold og Telemark, hvor den finnes i betydelige geologiske forekomster. Selv om lignende bergarter er beskrevet andre steder i verden, er det bare larvikitten fra søndre Vestfold som utvinnes og benyttes som naturstein. Denne bergarten er kjent internasjonalt for sitt unike fargespill i blått, sølv og grått, et optisk fenomen som gjør at overflaten glitrer i ulike lys. Dette fargespillet, kjent som iridescens, skyldes mikroskopiske lameller av alkalifeltspat i steinen og hvordan lys brytes og reflekteres i krystallenes mikrostruktur.

Larvikitt ble dannet i sen perm (ca. 298-251 millioner år siden), dypt under jordens overflate, da smeltet magma langsomt størknet og krystallene fikk tid til å vokse. Geologisk sett tilhører larvikitt den magmatiske bergarten monzonitt, men den norske varianten er helt spesiell. Det som gjør larvikitt unik, er de store, rektangulære krystallene av alkalifeltspat, såkalte perthittiske krystaller, som gir steinen det karakteristiske metalliske fargespillet. Larvikitt er i tillegg svært tett, hardfør og motstandsdyktig mot kjemikalier, vær og slitasje, noe som gjør den ideell til både innendørs og utendørs bruk.

Larvikitt finnes bare innenfor et begrenset område på cirka 150 km², og hele verdens produksjon kommer fra dette området i Norge. Det gjør larvikitt til en av de mest eksklusive natursteinene på markedet.

I 2008 ble larvikitt kåret til Norges nasjonalbergart, en hyllest til både geologien, håndverket og naturarven. Steinen er en tydelig representant for norsk natur, norsk historie og norsk kvalitet.

Et stykke kulturhistorie

Larvikitt har vært i bruk i over 3000 år. Allerede i bronsealderen ble den benyttet til helleristninger og gravminner, og i middelalderen finner vi larvikittblokker i både norske og danske steinkirker. Det finnes også dokumentasjon på at larvikitt ble brukt i bygdeborger og steinsettinger i jernalderen.

Men det var først på slutten av 1800-tallet at larvikitt for alvor ble tatt i bruk som naturstein i industriell skala. Det første steinbruddet ble åpnet ved sjøen vest for Stavern i 1884, og siden har larvikitt vært en viktig eksportvare for Norge.

I dag eksporteres det rundt 200 000 tonn larvikitt årlig, og steinen benyttes i prestisjeprosjekter over hele verden – fra offentlige bygg og fasader til kjøkkenbenker og baderom i private hjem.

Hvem oppdaget larvikitten?

Geologisk sett har larvikitten alltid vært her – den har bare ventet på å bli oppdaget. Men spørsmålet om hvem som først "oppdaget" larvikitten, har faktisk en litt spesiell historie. I 1791 sendte den dansk-norske geologen Jens Esmark et brev til myndighetene i København, der han beskrev en vakker, polerbar stein han hadde funnet ved Fredriksvern (dagens Stavern). Han mente den "kunne bli nyttig for landet", og det fikk han rett i. Han fikk kongelig belønning for oppdagelsen, og regnes i dag som den første som dokumenterte larvikittens potensial som naturstein.

Senere beskrev Esmark larvikitten i en vitenskapelig artikkel, der han også plasserte den innenfor bergartskategorien syenitt, en beskrivelse som fortsatt brukes i dag. At steinen først ble kalt “labradorstein” skyldes likheten med en bergart fra Labrador i Canada, men det unike fargespillet og sammensetningen til den norske varianten skiller larvikitt tydelig ut.

Det er også verdt å nevne at larvikittens utbredelse og egenskaper senere ble grundig kartlagt av internasjonalt anerkjente geologer, blant annet Leopold von Buch og Waldemar Brøgger, noe som la grunnlaget for både kommersiell utnyttelse og akademisk interesse i over 200 år.

Larvikitt fra Lundhs

Lundhs eier og driver de største og eldste larvikittbruddene i Norge og er den ledende aktøren globalt for utvinning og bearbeiding av denne bergarten. Vi tilbyr 100 % naturlig stein, hentet direkte fra den norske fjellgrunnen, med fokus på kvalitet, bærekraft og tradisjon. Hele produksjonen skjer med respekt for både miljø og lokalsamfunn, fra uttak i brudd til ferdig produkt.

Vår larvikitt, kjent under merkevaren Lundhs Real Stone®, brukes i alt fra moderne arkitektur og designprosjekter til tidløse kjøkken og bad. Hver steinplate er unik, men felles for dem alle er den naturlige skjønnheten, slitestyrken og historien de bærer med seg.

Når du velger larvikitt fra Lundhs, får du et eksklusivt naturmateriale med en historie som strekker seg millioner av år tilbake, og som samtidig tåler tidens tann i generasjoner fremover.

Denne teksten bygger delvis på artikkelen «Hvem oppdaget larvikitten?» av Geir Hestmark, publisert i GEO 14 (7), 2011, utgitt av GeoPublishing. Artikkelen gir et faglig og historisk innblikk i larvikittens opprinnelse og betydning, med særlig vekt på Jens Esmarks rolle i steinens tidlige dokumentasjon.

Andre kilder:
Brøgger, W. C. (1890). Die Mineralien der Syenitpegmatitgänge der Südnorwegischen Augit- und Nephelinsyenite. Zeitschrift für Krystallographie und Mineralogie, 16: I–XVI, 1–235 (General part), 1–661 (Special part) + 28 tabeller.
Børresen, A.-K. & Heldal, T. (Carstens, H., red.) (2009). Larvikitt – Unik, vakker, eksklusiv. Norges nasjonalstein. Trondheim: GeoPublishing og Norsk Geologisk Forening.
Esmark, J. (1794). Nachricht vom labradorischen Feldspath und krystallisirten Molybden in Norwegen. Journal der Physik, 8: 288–290.
International Union of Geological Sciences (IUGS), Geoheritage Stone – “Larvikite” (2023). URL: https://iugs-geoheritage.org/wp-content/uploads/2023/11/larvikite1_web.jpg
Larsen, A. O. (red.) (2010). The Langesundsfjord. History, Geology, Pegmatites, Minerals. Salzhemmendorf: Bode Verlag GmbH.
Noe-Nygaard, A. (1992). Larvikiter i kvaderstenskirker. København: Danmarks Geologiske Undersøgelse, Miljøministeriet.