Anortositt er en unik og eksklusiv dypbergart som nesten utelukkende består av plagioklas – en type kalsium-natriumfeltspat. Når forholdet mellom kalsium og natrium er "riktig", viser krystallene et intenst og fascinerende fargespill i blått, grønt og gyllent. Dette optiske fenomenet, kjent som labradorisering, skyldes hvordan lys brytes og reflekteres i mikroskopiske lameller inne i krystallene.

Resultatet er en levende, metallisk glans som gjør steinen særegen og ettertraktet internasjonalt.

I Norge finnes anortositt først og fremst i det såkalte Egersundfeltet – et geologisk område som strekker seg langs kysten mellom Flekkefjord og Ogna i Rogaland. Her finner vi noen av verdens vakreste og mest verdifulle forekomster, kjent for sin estetiske kvalitet og tekniske styrke.

Anortositten fra Egersundfeltet er tett, slitesterk og værbestandig, og egner seg derfor både til utendørs fasader og innendørs interiørløsninger. Med sitt dramatiske fargespill og robuste karakter kombinerer steinen det vakre med det varige.

Et landskap formet av stein

Landskapet langs sørvestkysten av Norge er både vilt og nakent – kjennetegnet av småkollete knauser, nakne flater og næringsfattig jordsmonn. Dette karakteristiske terrenget skyldes nettopp berggrunnen: et massivt felt av anortositt og nært beslektede størkningsbergarter.

Geologen Carl Fredrik Kolderup beskrev det storslåtte og øde landskapet i 1897, og satte samtidig ord på potensialet:

«Det er disse labradorstene, som med sine bare kupper, hvorpaa der ikke findes det spor av vegetation, i al sin uhygge virker saa imponerende paa den forbireisende og efterlader hos ham et indtryk af øde og goldhed, som sent glemmes.»

Det var også Kolderup som først fremhevet verdien disse bergartene kunne ha for den norske steinindustrien – et synspunkt som skulle få rett, men først nesten hundre år senere.

En bergart med fargespil

Geologisk sett er anortositt en magmatisk bergart, dannet for nærmere én milliard år siden, dypt nede i jordskorpen. Den består hovedsakelig av plagioklasfeltspat, men i varierende sammensetning. Når kalsiuminnholdet i krystallene ligger mellom 47 og 58 prosent, kan det oppstå et spektakulært fargespill – gjerne i blått, grønt eller gult – avhengig av den kjemiske balansen.

Denne visuelle effekten er et resultat av såkalte perthittiske lameller, der lys brytes i krystallenes mikrostruktur. De vakreste variantene finnes i begrensede lommer innenfor Egersund-Ogna-massivet, og det er nettopp disse partiene som gir grunnlag for natursteinsproduksjon i dag.

Et stykke geologi – og historie

Selv om anortosittene langs kysten ble beskrevet allerede på 1800-tallet – blant annet av Jens Esmark i 1823 – tok det lang tid før steinen ble utnyttet kommersielt. I første omgang ble den brukt lokalt til grunnmurer, trapper, bruer og gravsteiner, men uten at det karakteristiske fargespillet ble vektlagt.

Det var først på 1990-tallet, i samarbeid mellom lokale kommuner og Norges geologiske undersøkelse (NGU), at steinens fulle potensial ble løftet frem. I 1996 åpnet North Sea Stone Industry det første moderne steinbruddet nær Sirevåg, og noen år senere etablerte Larvik Granite seg i Hellvik-området.

Anortositt fra Lundhs

I dag eier og driver Lundhs steinbrudd med noen av de beste anortosittforekomstene i Norge. Under merkenavnet Lundhs Antique® tilbyr vi 100 % naturlig stein, hentet direkte fra den norske fjellgrunnen. Steinen bearbeides med respekt for miljø og samfunn, og kombinerer naturlig skjønnhet med høy teknisk kvalitet.

Hver plate er unik – med sitt eget fargespill, mønster og historie – men felles for dem alle er styrken, varigheten og den naturlige skjønnheten som har ligget skjult i fjellet i nær en milliard år. Lundhs Antique® brukes i alt fra eksklusive benkeplater til internasjonale fasadeprosjekter. Den norske anortositten er i dag kjent og verdsatt over hele verden.

Når du velger anortositt fra Lundhs, får du ikke bare en vakker naturstein – du får et materiale som bærer med seg historien om både norsk geologi og moderne håndverk.

Denne teksten bygger på faglige notater og formidlingsmateriale utarbeidet av geolog Magne Martinsen. Hans arbeid med kartlegging, dokumentasjon og formidling av anortosittforekomstene i Egersundfeltet danner grunnlaget for den geologiske, historiske og industrielle innsikten som presenteres her.

Andre kilder:
Gautneb, H., & Tveten, E. (1994). Berggrunnskartlegging av øvre del av Bjerkreim–Sokndal intrusjonen, Rogaland, med vekt på anortosittiske bergarter (NGU Rapport 94.029). Norges geologiske undersøkelse. https://static.ngu.no/upload/Publikasjoner/Rapporter/1994/94_029.pd
Granseth, A. (2025). Kart over anortosittforekomster [Kart]. Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Kolderup, C. F. (1897). Om forekomsten av anorthosittiske bergarter i Norge. Bergens Museums årbog, 1897, 146. Bergen Museum. https://marcus.uib.no/instance/page/ubb-bgm-bok-1897_p146.html