Aktuelt

Naturstein og varme: SINTEF-test gav topp resultat

20/08/26
Kunnskap

Dokumenterte egenskaper er avgjørende når naturstein skal brukes i overflater som utsettes for varme. SINTEF har testet flere varianter av larvikitt og anortositt fra Lundhs Real Stone® – med topp resultat ved både tørr og fuktig varmepåkjenning helt opp til 300 °C.

Disse natursteinene ble testet:

Når materialer spesifiseres til kjøkken, benkeplater og andre overflater som kan bli utsatt for varme, er det viktig å vite hvordan de faktisk reagerer. For arkitekter, designere og andre beslutningstakere handler materialvalg ikke bare om estetikk, men også om dokumenterte egenskaper.

SINTEF testet flere natursteiner fra Lundhs Real Stone® for å undersøke hvordan overflatene reagerer på både tørr og fuktig varme.

Resultatene viser høy motstandsevne: Alle de testede variantene av larvikitt og anortositt fikk høyeste poengscore – 5, tilsvarende «ingen endring» – ved samtlige temperaturer helt opp til 300 °C.

Lundhs Emerald®, polert

Lundhs Emerald®, mattbørstet

Lundhs Blue®, polert

Lundhs Blue®, mattbørstet

Lundhs Royal®, polert

Lundhs Royal®, mattbørstet

Lundhs Antique®, polert

Lundhs Antique®, mattbørstet

Hva ble testet?

SINTEF gjennomførte laboratorietesting av åtte ulike natursteinsvarianter beregnet for bruk som benkeplater. Seks av variantene var larvikitt, én var anortositt og én var granitt.

Blant de testede Lundhs Real Stone® -materialene var Lundhs Emerald®Lundhs Blue® og Lundhs Royal® i larvikitt, samt Lundhs Antique® i anortositt.

Steinene som ble testet omfattet både polerte og mattbørstede overflater, samt plater i 22 og 32 mm tykkelse. Testen omfatter dermed flere av overflatene og dimensjonene som normalt brukes til benkeplater og andre interiørløsninger.

To typer varmepåkjenning ble undersøkt: tørr varme i henhold til NS-EN 12722 og fuktig varme i henhold til NS-EN 12721.

Tørr varme: direkte kontakt med en varm gjenstand

Ved testen for tørr varme ble et oppvarmet varmeelement av aluminium plassert direkte på steinoverflaten. Varmeelementet hadde en diameter på 100 mm og lå på overflaten i nøyaktig 20 minutter.

Testene ble gjennomført ved 125, 150, 200, 250 og 300 °C. For hvert temperaturnivå ble det gjennomført tre parallelle tester. Etterpå fikk prøvene stå uberørt i 16 til 24 timer før overflatene ble vurdert visuelt.

Resultatet var det samme for samtlige testede varianter av larvikitt og anortositt: Det ble ikke registrert synlige endringer i glans, farge eller overflatestruktur ved noen av temperaturene, heller ikke ved 300 °C.

Fuktig varme: varme kombinert med vann

I bruk kan en overflate bli utsatt for både varme og fuktighet samtidig. SINTEF gjennomførte derfor også en separat test for fuktig varme, der et oppvarmet varmeelement ble plassert på en fuktig klut på steinoverflaten.

Også her var kontakttiden 20 minutter, og testene ble gjennomført ved temperaturer fra 125 til 300 °C. Etter avkjøling og en hvileperiode på 16 til 24 timer ble overflatene vurdert visuelt.

Resultatet var igjen det samme: De testede variantene av både larvikitt og anortositt fikk poengscore 5 ved alle temperaturer. Det betyr at SINTEF ikke registrerte endringer verken i glans, farge eller overflatestruktur etter testingen.

For Lundhs Antique®, som er anortositt, bemerket SINTEF også at prøveplaten hadde enkelte svakt synlige, mineralfylte riss før testen. Det ble ikke observert åpning eller tydeliggjøring av disse som følge av varmepåkjenningen.

Tørr varme: Varmeelement i aluminium under pågående test. Man kan skimte på prøven sirklene for hvor varmeelementet skal plasseres.
Bilde: SINTEF

Fuktig varme: Varmeelement i aluminium plassert på prøven med fuktig klut imellom.
Bilde: SINTEF

Testet utover standardens normale temperaturnivåer

Et viktig poeng i SINTEFs rapport er at temperaturene i denne testen gikk vesentlig høyere enn temperaturnivåene som normalt er angitt i de aktuelle teststandardene.

SINTEF oppgir at tørr varme i standarden testes ved 200 °C og fuktig varme ved 100 °C. I testprogrammet for Lundhs ble begge metodene gjennomført trinnvis helt opp til 300 °C.

Resultatene viser dermed hvordan de testede overflatene reagerte også ved en betydelig varmepåkjenning innenfor den aktuelle testmetoden.

Hva betyr resultatene for materialspesifikasjon?

For arkitekter og designere gir testresultatene et dokumentert grunnlag når larvikitt eller anortositt fra Lundhs Real Stone® vurderes til benkeplater og andre overflater der kontakt med varme gjenstander kan forekomme.

Det er samtidig viktig å skille mellom det testen dokumenterer og andre former for temperaturpåvirkning.

Testen undersøker motstand mot kortvarig varmepåkjenning på overflaten. Den undersøker ikke materialenes brannmotstand, langvarig eksponering for høye temperaturer eller egenskaper i spesielle konstruksjoner og installasjoner.

For prosjektering betyr det at resultatene bør brukes til det de faktisk dokumenterer: svært god motstand mot varmepåkjenning av overflaten under de beskrevne testforholdene.

Larvikitt og anortositt som funksjonelle naturmaterialer

Naturstein velges ofte for sitt uttrykk, sin materialitet og sin evne til å gi et prosjekt en tydelig identitet. For materialer som skal brukes i funksjonelle soner, må de tekniske egenskapene samtidig være dokumenterbare.

SINTEFs testing viser at de undersøkte variantene av larvikitt og anortositt fra Lundhs Real Stone® kombinerer natursteinens karakteristiske uttrykk med dokumentert motstand mot både tørr og fuktig varmepåkjenning.

Ved spesifisering gir dette et tydeligere beslutningsgrunnlag – og større frihet til å bruke naturstein i overflater der både estetikk, funksjon og varighet står sentralt.

Testen ble utført av SINTEF i 2019. Testresultatene gjelder de konkrete prøveobjektene som ble undersøkt av SINTEF. Prøvingen ble utført på benkeplater i naturstein, og resultatene må vurderes i lys av testmetode, produkt, overflate og aktuell konstruksjon.