Da Magnus Widerøe etablerte Studio Wideroe ved utgangen av 2024, var det med et ønske om å utfordre en av vår tids mest ressurskrevende industrier: byggeindustrien. Ikke bare gjennom spørsmål om hva slags arkitektur vi bygger, men også hva vi bygger med.

For Widerøe har larvikitt blitt et materiale med et særlig potensial. Ikke bare på grunn av steinens estetiske kvaliteter, men fordi den representerer en annen måte å tenke arkitektur på — med lengre tidshorisont, større materialforståelse og et tydeligere forhold til ressursene som allerede finnes.

Et møte med steinbruddet

Widerøes første møte med Lundhs kom gjennom hans tidligere professor, Jonathan Foote, som anbefalte ham å reise til Larvik for å oppleve steinindustrien på nært hold. På den tiden studerte Widerøe i Århus, og besøket i Larvik ble avgjørende.

Å stå nede i de store, nærmest amfiteaterlignende steinbruddene, se hvordan steinen tas ut og bearbeides, og møte menneskene som arbeider med materialet hver dag, ga ham en ny forståelse av stein som byggemateriale.

For Widerøe er nettopp denne erfaringen sentral: Man kan ikke fullt ut forstå essensen av naturstein uten å se prosessen bak. Materialet begynner ikke på tegnebrettet, men i fjellet.

En annen tidshorisont

Larvikitt har siden fått en sentral plass i arbeidet til Studio Wideroe. Ifølge Widerøe handler det både om materialets iboende kvaliteter og om industrien rundt det.

Han beskriver larvikitt som et usedvanlig holdbart materiale — et materiale som nærmest varer evig. Det gir arkitekturen en annen type ansvar. Når man former noe som kan bære sin form gjennom århundrer, krever det en annen omtanke enn materialer med kortere levetid.

Det er i dette spennet mellom varighet, presisjon og estetikk at Studio Wideroe arbeider. Målet er ikke bare å bruke stein fordi den er vakker, men fordi den har tekniske, strukturelle og miljømessige egenskaper som gjør den relevant for fremtidens arkitektur.

Overskuddsmateriale som ressurs

Et sentralt tema i Widerøes arbeid er gjenbruk av overskudds- og restmateriale fra steinindustrien. Dagens internasjonale marked for naturstein er i stor grad basert på en forventning om homogene produkter: bestemte farger, mønstre, dimensjoner og overflater. Dette gjør at store mengder stein som tas ut av fjellet, aldri blir solgt som ferdig produkt.

For Widerøe ligger det et betydelig potensial nettopp her.

Larvikitt tas ut i store volumer, og deler av materialet som ikke møter markedets krav til overflateprodukter, har fremdeles fullverdige strukturelle egenskaper. I stedet for å se dette som avfall, ønsker Studio Wideroe å undersøke hvordan materialet kan få en ny rolle — som det historisk sett alltid har hatt: et bærende byggemateriale.

Denne tilnærmingen åpner for flere gevinster samtidig. Den kan bidra til å redusere avfall fra steinindustrien, erstatte mer klimabelastende materialer som betong, og skape arkitektur med svært lang levetid. Samtidig gir den rom for en estetikk som springer ut av materialets egne forutsetninger, snarere enn av standardiserte markedsforventninger.

Fra materiale til arkitektur

Der mange moderne arkitekturprosjekter beveger seg fra idé til materiale, arbeider Studio Wideroe i motsatt retning. Prosjektene starter i bruddet — med de formene, dimensjonene og overflatene som allerede oppstår gjennom steinutvinningen.

Spørsmålet blir deretter hvordan disse blokkene kan bearbeides minst mulig, samtidig som man henter ut størst mulig arkitektonisk potensial.

Resultatet er en arkitektur med en tydelig pragmatisk logikk, men for Widerøe er ikke det nok. Når et materiale er skapt for å vare i århundrer, må arkitekturen også gjøre seg fortjent til den levetiden. Den må ha kvaliteter som gjør at mennesker ønsker å bevare den.

Studio Widerøes arbeid befinner seg derfor i et bevisst balansepunkt mellom det praktiske og det estetiske — mellom ressursutnyttelse, konstruksjon og skjønnhet.

Tverrfaglig samarbeid som drivkraft

Arbeidet med larvikitt er utviklet i samarbeid med flere sentrale fagmiljøer, blant annet SINTEF, NGU, NTNU, Lundhs og Larvikittblokka. For Widerøe har dette samarbeidet vært avgjørende.

Han mener arkitekter og designere i større grad må arbeide tett med produsenter, ingeniører og geologer. Hver fagdisiplin sitter på verdifull kunnskap, men det er først når denne kunnskapen møtes at materialets fulle potensial kommer til syne.

Denne tverrfaglige tilnærmingen er også viktig for Lundhs, som gjennom flere generasjoner har arbeidet med å utvikle og foredle norsk naturstein. Når industriell erfaring, geologisk innsikt og arkitektonisk utforskning kobles sammen, oppstår nye muligheter for hvordan larvikitt kan forstås og brukes.

Stein som bærende element

I moderne arkitektur har steinens rolle i stor grad blitt redusert til det dekorative: fliser, fasader, overflater og detaljer. Widerøe ønsker å løfte frem en annen forståelse av materialet — en der stein igjen får en bærende funksjon.

Historisk har stein vært et av våre viktigste byggematerialer. Den har båret konstruksjoner, byer og monumenter gjennom generasjoner. Med dagens teknologi, fra diamantvaier til robotisert bearbeiding, kan stein formes med en presisjon som tidligere var utenkelig. Det åpner for nye arkitektoniske muligheter, men krever også en ny måte å tenke på.

For Studio Wideroe handler fremtidens steinarkitektur ikke om eksklusivitet, men om varighet. Ikke om det sjeldne og utilgjengelige, men om det allmenne, solide og langsiktige.

Larvikitt kan, i denne sammenhengen, bli mer enn et vakkert materiale. Den kan bli et bindeledd mellom generasjoner — et materiale som gir arkitekturen tyngde, karakter og tid.